Sommarøy - Bjørnøya

Etter bunkring av diesel  (full tank på båten pluss 5 x 20 liter) og vann var vi klare for å begi oss Barentshavet i vold.  Været var upåklagelig med svak vind fra østnordøst.  Vi skulle rett nordover.  Måtte ha hjelp med motor de første timene, men så fikk vi vinden vi trengte.

Etter tre – fire timer etter avgang så vi et kystvaktskip i det fjerne.  Det var det eneste skipet vi så på hele overfarten.  Det var temmelig sparsomt med skip på AIS’en også. Av og til var det noen fiskefartøy 30 -40 nm unna, i det hele tatt var det et lite folksomt område.  Dyrelivet var adskillig bedre.  Fiskemåkene hang rundt oss på hele overfarten.  Alker, lomvi  og lundefugler var det også flusst av. En flokk spekkhoggere toget forbi, stadig vekk var det delfiner rundt båten, og vi så en 3-4 større hvaler av ukjent art.

Etter hvert kom den berømte Bjørnøyatåken, vinden løyet, og det ble motor i gammel dønning  det siste stykket inn mot øya. Sikten var bare et par båtlengder helt til vi var ved innløpet av Sørhamna, den eneste nogenlunde brukbare havnen på sydsiden av øya.  Da gikk tåkegardinen til side og åpenbarte fuglefjellene på sydsiden i all sin velde bare noen hundre meter unna.  Ganske stilig….

Utseilt distanse ble 286 nm. Tiden vi brukte ble ca. 44 timer.

Vi ankret opp så langt inn i bukta vi kom. Etter ankerdrammen fikk vi jolla på vannet og kom inn på stranden innerst i bukta.  Det ser alltid enkelt ut å komme inn på stranden utenifra, men dønningene satte en ekstra spiss på landingen.  Ut igjen var det like spennende. Gummijolle er egentlig lite egnet til å forsere brenninger. Godt vi hadde sakene våre i vanntett bag og tørt tøy i båten.

 Stranden her var omgitt av bratte fjellskrenter på alle kanter, og vi hadde kanskje kommet oss opp, men så viktig var det ikke.  Høyden av øya her på sydsiden er opp til ca. 400 meter på det meste, og det er midt sagt ufremkommelig, så det blir å nyte utsikten fra stranden  og båten.  Det var fantastisk å sitte i cockpit å ha orkesterplass til fuglefjellene. Tusenvis av lomvier, fiskemåker og var det polarmåke?

Bukta er ganske åpen mot syd, og her kom dønningene inn. Det ble en ganske urolig natt med mye rulling og noe vind.  Skippern tilbragte mye av natten  i salongen som ankervakt  ved instrumentene.

Mandag motret vi videre opp langs vestsiden av øya opp til Hervighavna på nordsiden av øya. Med litt godvilje kan dette kalles en havn; det går an å ankre opp i svake sørlige vinder. Men det er her det er folk. Den norske stasjonen bemannes for tiden av 9 mennesker som sender opp værballonger og samler inn værdata.  Så her ble det både kaffe og fersk værmelding, iskart for Svalbard og litt handling av snop i velferdsbutikken. Bjørnøyastasjonen får forsyninger bare noen få ganger i året; sjokoladen vi kjøpte var utgått på dato i 2010, så den fikk vi til halv pris .

Brukbar temperatur i le av sprayhood

Første glimt av Bjørnøyas sørside

Innløpet til Sørhamna, Bjørnøya

Vi har landet

Oversikt over stranden og bukta

Utforsking av stranden

Bratt

"Sylen" på vei fra sør til nord på Bjørnøya

Veiskiltet på Bjørnøya nord

Carmencita på svai ved Hervig"hamna" på nordsiden

Bodø radio har VHF anlegg her, men det var for tiden ute av drift. Derfor ingen telefon hjem til familie eller venner. Mobildekning finnes selvfølgelig ikke heller. Men stasjonssjefen lånte oss PC’en sin med satelittsamband, så da fikk vi skrevet det forrige lille innlegget her på bloggen.

Kl. 19 mandag var vi klare til å starte siste strekket nordover til Svalbard.