Longyearbyen og Isfjorden
Den observante leser vil huske at siste blogginnlegg sluttet med at vi hadde 60 nm til Longyeartbyen. Bildene i siste innlegg avslørte at vi også var kommet vel frem til Longyearbyen.
Vi kom altså frem hit fredag (15. juli) kl. 05.00. Etter en del timers søvn sto vi opp og begynte å venne oss til landlivet igjen. Etter litt sløving rundt omkring i byen, rakk vi å komme oss til “Huset”, den mest fasjonable restauranten her i byen før kjøkkenet stengte kl. 22. Reinsdyr på tallerkenen og reinsdyr rett utenfor vinduet også.
Den mest prekære bunkringen ble også unnagjort; her på øya er det imidlertid noen pussige regler når det gjelder alkohol: Er du fastboende her, så er det rasjonering på øl og brennevin. Det er et visst antall kvoter i måneden. En kvote er 2 liter sprit og 24 øl. Vin er det ingen begrensning på. Reglene ble visstnok laget av Store Norske Spitsbergen Kullkompani for lenge siden. Vin var det jo bare sjefene som drakk, så ingen begrensing på det. Men man måtte passe på at gruvearbeiderne ikke fikk i seg for mye øl og brennevin.
Som tilreisende må man vise flybillett for å få kjøpt en kvote (dvs. 2 liter sprit og 24 øl). Siden vi ikke har noen billetter, kunne vi gå til Sysselmannen og få skrevet ut kvoter, en til hvert mannskap, så nå er det problemet løst. 10 kr pr. halvliter ølboks er jo ikke noe å si på, og utvalget er upåklagelig.
Vi har leid oss sykler, så vi kommer oss langt av gårde på kort tid. Steinar og Annelie hadde en fin tur inn til Gruve 7 på tirsdag, Gerd og Jørgen tok seg en tur opp på Platåfjellet rett vestenfor byen.
Ellers er det nok av spisesteder, rimelige priser, og på Puben på SAS hotellet er det dagens middag til 99 kroner, i går var det hvalbiff.
Søndag dro vi 28 nm videre nordvestover inn Isfjorden til Pyramiden. Dette er en nedlagt russisk gruveby. Det er en helt moderne by med moderne bygninger. Det bodde ca. 1100 mennesker der, men i 1998 fant de plutselig ut at det var slutt på kullet. Byen ble forlatt over natten, det virket som de bare reiste seg og dro. De drakk ikke opp kaffen en gang; alt ble bare plutselig forlatt.
Her er det moderne svømmehall, stort kulturhus, kino, hotell og store bolig blokker. Alt planlagt og bygget med typisk russisk byplanlegging. Snorrette gater og fortau, bygningene er i typisk russisk monumental stil.
Nå er det 19 mennesker her i Pyramiden. Det er noen forskere og noen som tusler rundt og flikker med maling og bytter vinduer som er knust. Byen er sterkt preget av hærverk og forfall siden folk dro. Vi var på “hotellet” og prøvde å bestille mat, men de to russiske kantinedamene var ikke særlig interessert i å lage i stand noe. Russisken vår er ganske begrenset, men vi fikk ihvertfall servert russisk øl og vodka. Selve gruveanlegget er bare en svær søplehaug og sammenraste bygninger. Her har måkene flyttet inn, og de ser ut til å trives.
Tilbake i Longyearbyen dagen etter, og nå er vi igjen vanlige by-turister. Det er egentlig ganske stille her. De fastboende har tydeligvis dratt på sommerferie til et varmere sted, og det er ikke så mange turister her heller. Akkurat nå ligger det 4-5 seilbåter her i havna. Det er for det meste utenlandske charterbåter alle sammen. Vi er den eneste norske og minste båten.
Planen er å dra tilbake mot Tromsø på mandag. Da blir vi 6 personer om bord, og værmeldingen er låvende. Men det er fremdeles en del is der ute, vi får håpe det endrer seg til da…
Som sagt, varierende størrelse på båter havna
Oversikt over Longyearbyen
På vei opp dalen til restaurant Huset
Nedlagte gruver på veien
Longyearbyens mest fasjonable restaurant Huset
Ankerdram i Pyramiden
Noen båter forlot aldri havna
På vei inn til sentrum i Pyramiden
Byportalen
Hotellet
Litt av byen
Måkene har overtatt
Fortsatt noen biler i drift her. Nordenskioldbreen i bakgrunn
Russisk politiker fra forrige århundre
Svømmehallen for tiden ute av drift
Noe av gruveanlegget
En halvdrukket russisk vodka
Mer gruve / havneanlegg Nordenskioldbreen i bakgrunn
Carmencita i Pyramide havnen
Måkene har overtatt gruvedriften
